| Hellbillies i fri dressur |  | Hellbillies slapp seg virkelig løs da de foran drøyt 400 publikummere på Hydranten klemte til og overøste fansen med høydepunkter fra en over ti år lang karriere fredag kveld.
Er man hedmarking og Hellbillies-fan, er det godt å være til. Hallingdølene har virkelig funnet seg til rette i distriktet, for fredagens konsert var faktisk bandets tredje i området siden de startet utendørsturneen på Vallset tidligere i sommer.
Godt og vel 400 feststemte Hellbillies-fans trosset snofokk og nordavind fra alle kanter for å kose seg med hallingdølene på Hamar fredag kveld.
MED DET SENESTE ALBUMET Niende godt innarbeidet, kunne bandet slappe av og konsentrere seg om å spille låter som nå begynner å få noen år på baken.
Det førte til at bandet måtte finne seg i massiv allsang under låter som Goffa min va handelskar, Drag og varemerket Ein krasafaren steinbu.
De nye låtene begynner nå også å få et realt fotfeste i konsertsettet, og låter som Råka ta ei pil og de litt mørke men knakende gode Sju og Innst i øyra overskygger nå nesten de klassiske låtene.
HELLBILLIES TRIVES INNENDØRS. Det var tydelig på Hydranten denne gangen også, for når bandet får publikum tett innpå seg og får mindre plass å boltre sg på enn på en stor utendørsscena, skjer det noe med bandet. Da er hele gjengen ikke noe annet enn smil fra øre til øre, noe som også smitter over på publikum. Til og med den ellers så sindige og alvorlige Lars Håvard Haugen fikk fart på skosålene og spratt hit og dit under gitarsoloene.
Her må også instrumentalen The Claw trekkes frem. Greit nok at dette fyrverkeriet er en real publikumsfrier, men på fredag levde låta tydeligvis sitt eget liv og orgel/gitarduellen mellom Lars Håvard Haugen og Lars Christian Narum vil nok bli stående som et av konsertens feteste øyeblikk.
DET ENESTE SOM ER synd, er at bandet fortsatt ikke helt tør å dra frem igjen de mer obskure og kuriøse låtene. Riktignok har både Aksjon på Ål og Syver i Armod-Bråta blitt hentet inn i varmen igjen, men det er låter på albumene Drag og Lakafant som så absolutt hadde fortjent mer oppmerksomhet.
Men, Hellbillies gjorde jobben sin og vel så det denne gangen også, og leverte en klubbkonsert kjemisk renset for dødpunkter.
Publikum;: Ca. 400
Frode Hermanrud
|
|
|
